publicerad: 2015
hallingkast
hall·ing|kast
substantiv
~et; pl. ~ halling 2kast 1
| Singular | |
|---|---|
| ett hallingkast | obestämd form |
| ett hallingkasts | obestämd form genitiv |
| hallingkastet | bestämd form |
| hallingkastets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hallingkast | obestämd form |
| hallingkasts | obestämd form genitiv |
| hallingkasten | bestämd form |
| hallingkastens | bestämd form genitiv |


