publicerad: 2015
helidiot
hel|idi·ot
substantiv
~en ~er • ⟨vard.⟩ till idiot 2 hel 1
| Singular | |
|---|---|
| en helidiot | obestämd form |
| en helidiots | obestämd form genitiv |
| helidioten | bestämd form |
| helidiotens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| helidioter | obestämd form |
| helidioters | obestämd form genitiv |
| helidioterna | bestämd form |
| helidioternas | bestämd form genitiv |


