publicerad: 2015
hutu
hutu
[hu´tu]
substantiv
~n ~er • hutuer ett folk i Rwanda och Burundi
| Singular | |
|---|---|
| en hutu | obestämd form |
| en hutus | obestämd form genitiv |
| hutun | bestämd form |
| hutuns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hutuer | obestämd form |
| hutuers | obestämd form genitiv |
| hutuerna | bestämd form |
| hutuernas | bestämd form genitiv |


