publicerad: 2015
hävel
hävel
substantiv
~n hävlar • ett instrument för utdragning av tänder
| Singular | |
|---|---|
| en hävel | obestämd form |
| en hävels | obestämd form genitiv |
| häveln | bestämd form |
| hävelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hävlar | obestämd form |
| hävlars | obestämd form genitiv |
| hävlarna | bestämd form |
| hävlarnas | bestämd form genitiv |


