publicerad: 2015
hävkraft
häv|kraft
substantiv
~en • till kraft 2 häva 1
| Singular | |
|---|---|
| en hävkraft | obestämd form |
| en hävkrafts | obestämd form genitiv |
| hävkraften | bestämd form |
| hävkraftens | bestämd form genitiv |


