publicerad: 2015
indikator
in·dik·at·or
[‑a`t‑]
substantiv
~n ~er [‑o´r‑] • medel el. anordning för påvisande av ngt el. för mätning av mängd
| Singular | |
|---|---|
| en indikator | obestämd form |
| en indikators | obestämd form genitiv |
| indikatorn | bestämd form |
| indikatorns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| indikatorer | obestämd form |
| indikatorers | obestämd form genitiv |
| indikatorerna | bestämd form |
| indikatorernas | bestämd form genitiv |


