publicerad: 2015
inspektorat
in·spekt·or·at
[‑a´t]
substantiv
~et; pl. ~ • till 1inspektor
Singular | |
---|---|
ett inspektorat | obestämd form |
ett inspektorats | obestämd form genitiv |
inspektoratet | bestämd form |
inspektoratets | bestämd form genitiv |
Plural | |
inspektorat | obestämd form |
inspektorats | obestämd form genitiv |
inspektoraten | bestämd form |
inspektoratens | bestämd form genitiv |