publicerad: 2015
inspektorsvarning
in·spekt·ors|varn·ing
substantiv
~en ~ar • mest i äldre tid; till 1inspektor
| Singular | |
|---|---|
| en inspektorsvarning | obestämd form |
| en inspektorsvarnings | obestämd form genitiv |
| inspektorsvarningen | bestämd form |
| inspektorsvarningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| inspektorsvarningar | obestämd form |
| inspektorsvarningars | obestämd form genitiv |
| inspektorsvarningarna | bestämd form |
| inspektorsvarningarnas | bestämd form genitiv |


