publicerad: 2015
inspektorsvarning
in·spekt·ors|varn·ing
substantiv
~en ~ar • mest i äldre tid; till 1inspektor
Singular | |
---|---|
en inspektorsvarning | obestämd form |
en inspektorsvarnings | obestämd form genitiv |
inspektorsvarningen | bestämd form |
inspektorsvarningens | bestämd form genitiv |
Plural | |
inspektorsvarningar | obestämd form |
inspektorsvarningars | obestämd form genitiv |
inspektorsvarningarna | bestämd form |
inspektorsvarningarnas | bestämd form genitiv |