publicerad: 2015
inspektris
in·spekt·ris
[‑ri´s]
substantiv
~en ~er • kvinnlig inspektör
| Singular | |
|---|---|
| en inspektris | obestämd form |
| en inspektris | obestämd form genitiv |
| inspektrisen | bestämd form |
| inspektrisens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| inspektriser | obestämd form |
| inspektrisers | obestämd form genitiv |
| inspektriserna | bestämd form |
| inspektrisernas | bestämd form genitiv |


