publicerad: 2015
inspektör
in·spekt·ör
[‑ö´r]
substantiv
~en ~er • tjänsteman som utövar tillsyn och kontroll
| Singular | |
|---|---|
| en inspektör | obestämd form |
| en inspektörs | obestämd form genitiv |
| inspektören | bestämd form |
| inspektörens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| inspektörer | obestämd form |
| inspektörers | obestämd form genitiv |
| inspektörerna | bestämd form |
| inspektörernas | bestämd form genitiv |


