publicerad: 2015
justeringsperson
just·er·ings|pers·on
substantiv
~en ~er • justerare
| Singular | |
|---|---|
| en justeringsperson | obestämd form |
| en justeringspersons | obestämd form genitiv |
| justeringspersonen | bestämd form |
| justeringspersonens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| justeringspersoner | obestämd form |
| justeringspersoners | obestämd form genitiv |
| justeringspersonerna | bestämd form |
| justeringspersonernas | bestämd form genitiv |


