publicerad: 2015
kanonskott
kan·on|skott
substantiv
~et; pl. ~ • äv. bildl.; till 2kanon 1,2
| Singular | |
|---|---|
| ett kanonskott | obestämd form |
| ett kanonskotts | obestämd form genitiv |
| kanonskottet | bestämd form |
| kanonskottets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kanonskott | obestämd form |
| kanonskotts | obestämd form genitiv |
| kanonskotten | bestämd form |
| kanonskottens | bestämd form genitiv |


