publicerad: 2015
klantighet
klant·ig·het
substantiv
~en ~er klantig
| Singular | |
|---|---|
| en klantighet | obestämd form |
| en klantighets | obestämd form genitiv |
| klantigheten | bestämd form |
| klantighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| klantigheter | obestämd form |
| klantigheters | obestämd form genitiv |
| klantigheterna | bestämd form |
| klantigheternas | bestämd form genitiv |


