publicerad: 2015
klanteri
klant·eri
[‑eri´]
substantiv
~et ~er • ⟨vard.⟩ klanta
| Singular | |
|---|---|
| ett klanteri | obestämd form |
| ett klanteris | obestämd form genitiv |
| klanteriet | bestämd form |
| klanteriets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| klanterier | obestämd form |
| klanteriers | obestämd form genitiv |
| klanterierna | bestämd form |
| klanteriernas | bestämd form genitiv |


