publicerad: 2015
knattelag
knatte|lag
substantiv
~et; pl. ~ • ⟨vard.⟩ knatte 1 2lag 1
| Singular | |
|---|---|
| ett knattelag | obestämd form |
| ett knattelags | obestämd form genitiv |
| knattelaget | bestämd form |
| knattelagets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| knattelag | obestämd form |
| knattelags | obestämd form genitiv |
| knattelagen | bestämd form |
| knattelagens | bestämd form genitiv |


