publicerad: 2015
kohage
ko|hage
substantiv
~n ‑hagar ko hage 1
| Singular | |
|---|---|
| en kohage | obestämd form |
| en kohages | obestämd form genitiv |
| kohagen | bestämd form |
| kohagens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kohagar | obestämd form |
| kohagars | obestämd form genitiv |
| kohagarna | bestämd form |
| kohagarnas | bestämd form genitiv |


