publicerad: 2015
kommatecken
komma|tecken
substantiv
‑tecknet; pl. ~, best. pl. ‑tecknen • till 1komma och tecken 2
| Singular | |
|---|---|
| ett kommatecken | obestämd form |
| ett kommateckens | obestämd form genitiv |
| kommatecknet | bestämd form |
| kommatecknets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kommatecken | obestämd form |
| kommateckens | obestämd form genitiv |
| kommatecknen | bestämd form |
| kommatecknens | bestämd form genitiv |


