publicerad: 2015
konkavspegel
kon·kav|spegel
substantiv
~n ‑speglar konkav spegel
| Singular | |
|---|---|
| en konkavspegel | obestämd form |
| en konkavspegels | obestämd form genitiv |
| konkavspegeln | bestämd form |
| konkavspegelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| konkavspeglar | obestämd form |
| konkavspeglars | obestämd form genitiv |
| konkavspeglarna | bestämd form |
| konkavspeglarnas | bestämd form genitiv |


