publicerad: 2015
kuratel
kur·at·el
[‑e´l]
substantiv
~et; pl. ~ • kuratorskap; grupp som utövar godmanskap
| Singular | |
|---|---|
| ett kuratel | obestämd form |
| ett kuratels | obestämd form genitiv |
| kuratelet | bestämd form |
| kuratelets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kuratel | obestämd form |
| kuratels | obestämd form genitiv |
| kuratelen | bestämd form |
| kuratelens | bestämd form genitiv |


