publicerad: 2015
kurtisör
kurt·is·ör
[‑ö´r]
substantiv
~en ~er • ⟨åld.⟩ till kurtisera
| Singular | |
|---|---|
| en kurtisör | obestämd form |
| en kurtisörs | obestämd form genitiv |
| kurtisören | bestämd form |
| kurtisörens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kurtisörer | obestämd form |
| kurtisörers | obestämd form genitiv |
| kurtisörerna | bestämd form |
| kurtisörernas | bestämd form genitiv |


