publicerad: 2015
käkben
käk|ben
substantiv
~et; pl. ~ käke ben 1
| Singular | |
|---|---|
| ett käkben | obestämd form |
| ett käkbens | obestämd form genitiv |
| käkbenet | bestämd form |
| käkbenets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| käkben | obestämd form |
| käkbens | obestämd form genitiv |
| käkbenen | bestämd form |
| käkbenens | bestämd form genitiv |


