publicerad: 2015
käke
käke
substantiv
~n käkar – Alla sammansättn. med käk- hör till käke.
| Singular | |
|---|---|
| en käke | obestämd form |
| en käkes | obestämd form genitiv |
| käken | bestämd form |
| käkens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| käkar | obestämd form |
| käkars | obestämd form genitiv |
| käkarna | bestämd form |
| käkarnas | bestämd form genitiv |


