publicerad: 2015
käril
kär·il
substantiv
~et; pl. ~ • ⟨åld.⟩ kärl; ett svagt/bräckligt käril en svag varelse
| Singular | |
|---|---|
| ett käril | obestämd form |
| ett kärils | obestämd form genitiv |
| kärilet | bestämd form |
| kärilets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| käril | obestämd form |
| kärils | obestämd form genitiv |
| kärilen | bestämd form |
| kärilens | bestämd form genitiv |


