publicerad: 2015
magnetisör
magn·et·is·ör
[‑ö´r]
substantiv
~en ~er • i äldre tid: en sorts hypnotisör
| Singular | |
|---|---|
| en magnetisör | obestämd form |
| en magnetisörs | obestämd form genitiv |
| magnetisören | bestämd form |
| magnetisörens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| magnetisörer | obestämd form |
| magnetisörers | obestämd form genitiv |
| magnetisörerna | bestämd form |
| magnetisörernas | bestämd form genitiv |


