publicerad: 2015
magnetisör
magn·et·is·ör
[‑ö´r]
substantiv
~en ~er • i äldre tid: en sorts hypnotisör
Singular | |
---|---|
en magnetisör | obestämd form |
en magnetisörs | obestämd form genitiv |
magnetisören | bestämd form |
magnetisörens | bestämd form genitiv |
Plural | |
magnetisörer | obestämd form |
magnetisörers | obestämd form genitiv |
magnetisörerna | bestämd form |
magnetisörernas | bestämd form genitiv |