publicerad: 2015
magnetit
magn·et·it
[‑i´t]
substantiv
~en • ett magnetiskt järnmineral
| Singular | |
|---|---|
| en magnetit | obestämd form |
| en magnetits | obestämd form genitiv |
| magnetiten | bestämd form |
| magnetitens | bestämd form genitiv |


