publicerad: 2015
magnetkort
magn·et|kort
substantiv
~et; pl. ~ magnet 2kort
| Singular | |
|---|---|
| ett magnetkort | obestämd form |
| ett magnetkorts | obestämd form genitiv |
| magnetkortet | bestämd form |
| magnetkortets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| magnetkort | obestämd form |
| magnetkorts | obestämd form genitiv |
| magnetkorten | bestämd form |
| magnetkortens | bestämd form genitiv |


