publicerad: 2015
magnetometer
magn·eto·meter
[‑me´ter]
substantiv
~n magnetometrar • ett instrument för mätning av magnetism
| Singular | |
|---|---|
| en magnetometer | obestämd form |
| en magnetometers | obestämd form genitiv |
| magnetometern | bestämd form |
| magnetometerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| magnetometrar | obestämd form |
| magnetometrars | obestämd form genitiv |
| magnetometrarna | bestämd form |
| magnetometrarnas | bestämd form genitiv |


