publicerad: 2015
majoritetsledare
maj·or·itets|led·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑ledarna majoritet ledare 1
| Singular | |
|---|---|
| en majoritetsledare | obestämd form |
| en majoritetsledares | obestämd form genitiv |
| majoritetsledaren | bestämd form |
| majoritetsledarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| majoritetsledare | obestämd form |
| majoritetsledares | obestämd form genitiv |
| majoritetsledarna | bestämd form |
| majoritetsledarnas | bestämd form genitiv |


