publicerad: 2015
manlighet
man·lig·het
substantiv
~en ~er manlig
| Singular | |
|---|---|
| en manlighet | obestämd form |
| en manlighets | obestämd form genitiv |
| manligheten | bestämd form |
| manlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| manligheter | obestämd form |
| manligheters | obestämd form genitiv |
| manligheterna | bestämd form |
| manligheternas | bestämd form genitiv |


