publicerad: 2015
marinekolog
mar·in|eko·log
substantiv
~en ~er • till 1marin 1 ekologi
| Singular | |
|---|---|
| en marinekolog | obestämd form |
| en marinekologs | obestämd form genitiv |
| marinekologen | bestämd form |
| marinekologens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| marinekologer | obestämd form |
| marinekologers | obestämd form genitiv |
| marinekologerna | bestämd form |
| marinekologernas | bestämd form genitiv |


