publicerad: 2015
muntration
muntr·at·ion
substantiv
~en ~er • roande underhållning, nöje
| Singular | |
|---|---|
| en muntration | obestämd form |
| en muntrations | obestämd form genitiv |
| muntrationen | bestämd form |
| muntrationens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| muntrationer | obestämd form |
| muntrationers | obestämd form genitiv |
| muntrationerna | bestämd form |
| muntrationernas | bestämd form genitiv |


