publicerad: 2015
näringsfång
när·ings|fång
substantiv
~et; pl. ~ • sätt att skaffa sitt uppehälle
| Singular | |
|---|---|
| ett näringsfång | obestämd form |
| ett näringsfångs | obestämd form genitiv |
| näringsfånget | bestämd form |
| näringsfångets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| näringsfång | obestämd form |
| näringsfångs | obestämd form genitiv |
| näringsfången | bestämd form |
| näringsfångens | bestämd form genitiv |


