publicerad: 2015
näringsgren
när·ings|gren
substantiv
~en ~ar • till gren 2 näring 1
| Singular | |
|---|---|
| en näringsgren | obestämd form |
| en näringsgrens | obestämd form genitiv |
| näringsgrenen | bestämd form |
| näringsgrenens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| näringsgrenar | obestämd form |
| näringsgrenars | obestämd form genitiv |
| näringsgrenarna | bestämd form |
| näringsgrenarnas | bestämd form genitiv |


