publicerad: 2015
närkamp
när|kamp
substantiv
~en ~er • t.ex. i boxning; äv. bildl.: gå i närkamp med problemet
| Singular | |
|---|---|
| en närkamp | obestämd form |
| en närkamps | obestämd form genitiv |
| närkampen | bestämd form |
| närkampens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| närkamper | obestämd form |
| närkampers | obestämd form genitiv |
| närkamperna | bestämd form |
| närkampernas | bestämd form genitiv |


