publicerad: 2015
närkingska
närk·ingska
substantiv
~n närkingskor 1 knappast pl.; dialekten i Närke2 kvinna från Närke
| Singular | |
|---|---|
| en närkingska | obestämd form |
| en närkingskas | obestämd form genitiv |
| närkingskan | bestämd form |
| närkingskans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| närkingskor | obestämd form |
| närkingskors | obestämd form genitiv |
| närkingskorna | bestämd form |
| närkingskornas | bestämd form genitiv |


