publicerad: 2015
obducent
ob·duc·ent
[‑en´t]
substantiv
~en ~er
| Singular | |
|---|---|
| en obducent | obestämd form |
| en obducents | obestämd form genitiv |
| obducenten | bestämd form |
| obducentens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| obducenter | obestämd form |
| obducenters | obestämd form genitiv |
| obducenterna | bestämd form |
| obducenternas | bestämd form genitiv |


