publicerad: 2015
obduktion
ob·dukt·ion
substantiv
~en ~er • till obducera
| Singular | |
|---|---|
| en obduktion | obestämd form |
| en obduktions | obestämd form genitiv |
| obduktionen | bestämd form |
| obduktionens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| obduktioner | obestämd form |
| obduktioners | obestämd form genitiv |
| obduktionerna | bestämd form |
| obduktionernas | bestämd form genitiv |


