publicerad: 2015
oration
or·at·ion
substantiv
~en ~er • högtidstal
| Singular | |
|---|---|
| en oration | obestämd form |
| en orations | obestämd form genitiv |
| orationen | bestämd form |
| orationens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| orationer | obestämd form |
| orationers | obestämd form genitiv |
| orationerna | bestämd form |
| orationernas | bestämd form genitiv |


