publicerad: 2015
orator
or·at·or
[‑a`t‑]
substantiv
~n ~er [‑o´r‑] • högtidstalare, vältalare
| Singular | |
|---|---|
| en orator | obestämd form |
| en orators | obestämd form genitiv |
| oratorn | bestämd form |
| oratorns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| oratorer | obestämd form |
| oratorers | obestämd form genitiv |
| oratorerna | bestämd form |
| oratorernas | bestämd form genitiv |


