publicerad: 2015
ordergivning
order|giv·ning
substantiv
~en ~ar • till order 1 och ge
| Singular | |
|---|---|
| en ordergivning | obestämd form |
| en ordergivnings | obestämd form genitiv |
| ordergivningen | bestämd form |
| ordergivningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ordergivningar | obestämd form |
| ordergivningars | obestämd form genitiv |
| ordergivningarna | bestämd form |
| ordergivningarnas | bestämd form genitiv |


