publicerad: 2015
orne
orne
substantiv
~n ornar • fargalt
| Singular | |
|---|---|
| en orne | obestämd form |
| en ornes | obestämd form genitiv |
| ornen | bestämd form |
| ornens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ornar | obestämd form |
| ornars | obestämd form genitiv |
| ornarna | bestämd form |
| ornarnas | bestämd form genitiv |


