publicerad: 2015
ornat
orn·at
[‑a´t]
substantiv
~en ~er • prästerlig högtidsskrud
| Singular | |
|---|---|
| en ornat | obestämd form |
| en ornats | obestämd form genitiv |
| ornaten | bestämd form |
| ornatens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ornater | obestämd form |
| ornaters | obestämd form genitiv |
| ornaterna | bestämd form |
| ornaternas | bestämd form genitiv |


