publicerad: 2015
polismyndighet
pol·is|mynd·ig·het
substantiv
~en ~er polis 1 myndighet 1
| Singular | |
|---|---|
| en polismyndighet | obestämd form |
| en polismyndighets | obestämd form genitiv |
| polismyndigheten | bestämd form |
| polismyndighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| polismyndigheter | obestämd form |
| polismyndigheters | obestämd form genitiv |
| polismyndigheterna | bestämd form |
| polismyndigheternas | bestämd form genitiv |


