publicerad: 2015
pretendent
pre·tend·ent
[‑en´t]
substantiv
~en ~er • person som gör anspråk på ngt; tronkrävare
| Singular | |
|---|---|
| en pretendent | obestämd form |
| en pretendents | obestämd form genitiv |
| pretendenten | bestämd form |
| pretendentens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| pretendenter | obestämd form |
| pretendenters | obestämd form genitiv |
| pretendenterna | bestämd form |
| pretendenternas | bestämd form genitiv |


