publicerad: 2015
pretention
pre·tent·ion
[‑taŋ∫o´n]
substantiv
~en ~er • anspråk, krav; i sing. och (mest) pl. äv. anspråksfullhet
| Singular | |
|---|---|
| en pretention | obestämd form |
| en pretentions | obestämd form genitiv |
| pretentionen | bestämd form |
| pretentionens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| pretentioner | obestämd form |
| pretentioners | obestämd form genitiv |
| pretentionerna | bestämd form |
| pretentionernas | bestämd form genitiv |


