publicerad: 2015
preteritumform
pret·er·it·um|form
substantiv
~en ~er preteritum 2form 1
| Singular | |
|---|---|
| en preteritumform | obestämd form |
| en preteritumforms | obestämd form genitiv |
| preteritumformen | bestämd form |
| preteritumformens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| preteritumformer | obestämd form |
| preteritumformers | obestämd form genitiv |
| preteritumformerna | bestämd form |
| preteritumformernas | bestämd form genitiv |


