publicerad: 2015
priorat
pri·or·at
[‑a´t]
substantiv
~et; pl. ~ prior
Singular | |
---|---|
ett priorat | obestämd form |
ett priorats | obestämd form genitiv |
prioratet | bestämd form |
prioratets | bestämd form genitiv |
Plural | |
priorat | obestämd form |
priorats | obestämd form genitiv |
prioraten | bestämd form |
prioratens | bestämd form genitiv |