publicerad: 2015
ragg
1ragg
substantiv
~en • grovt hår på get m.fl. djur; resa ragg äv. bildl. protestera
| Singular | |
|---|---|
| en ragg | obestämd form |
| en raggs | obestämd form genitiv |
| raggen | bestämd form |
| raggens | bestämd form genitiv |
2ragg
substantiv
~et; pl. ~ • ⟨vard.⟩ till ragga
| Singular | |
|---|---|
| ett ragg | obestämd form |
| ett raggs | obestämd form genitiv |
| ragget | bestämd form |
| raggets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ragg | obestämd form |
| raggs | obestämd form genitiv |
| raggen | bestämd form |
| raggens | bestämd form genitiv |


