publicerad: 2015
randberg
rand|berg
substantiv
~et; pl. ~ • till rand 1 berg
| Singular | |
|---|---|
| ett randberg | obestämd form |
| ett randbergs | obestämd form genitiv |
| randberget | bestämd form |
| randbergets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| randberg | obestämd form |
| randbergs | obestämd form genitiv |
| randbergen | bestämd form |
| randbergens | bestämd form genitiv |


