publicerad: 2015
recitation
re·cit·at·ion
substantiv
~en ~er • uppläsning, deklamation
| Singular | |
|---|---|
| en recitation | obestämd form |
| en recitations | obestämd form genitiv |
| recitationen | bestämd form |
| recitationens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| recitationer | obestämd form |
| recitationers | obestämd form genitiv |
| recitationerna | bestämd form |
| recitationernas | bestämd form genitiv |


